På hjemveien i Spania

De fem ukene er gått, i morges fylte vi bilen med alle sakene og la kursen mot nord. Soloppgangen var det ikke noe å si på! Vi har kost oss, lest masse bøker, sett litt av hvert og fått mye sol for årstiden, men det føles som om livet er satt litt på vent, så nå gleder vi oss til å ta det igjen.

Siste soloppgang

Nå tar vi en litt annen rute, vi tar sikte på å kjøre inn i Frankrike vest for Pyreneene. Ågot har lest reisehåndbøker, og vi kjører på motorveier mot nord så fort vi kan til vi kommer til distriktet der don Quijote kom fra. Først stopper vi i Viso del Marques der det skal ligge et flott renessanseslott. Men selvfølgelig - vi kommer frem litt etter 1300, da er det jo siesta og ingen mulighet til å slippe inn. Men vi slipper inn i kirken ved siden av. På veggen er det hengt opp en utstoppet krokodille fra Nilen!!! Den skal være flere hundre år gammel.

Neste stopp var Puerta Lapice. Der ligger vertshuset som Don Quijote skal ha trodd var en borg , det kalles i dag Venta del Quijote. På gådsplassen ble han "slått til ridder" av verten. Vertshuset er godt tatt vare på og dette er en stor attraksjon, turbusser er der. Et kinesisk par tar bilder utenfor. og så er jo vi der!

Også Don Quijote

Don Quijote

Torbjørn på plassen der Don Quijote
ble "slått til ridder"

Så er det noen mil til Consuegra. Der ligger det en gammel maurisk borg på en høyde over landsbyen, og ved siden av den er 10 vindmøller som er godt vedlikeholdt. De er fra don Quijotes tid, og de vindmøllene han kjempet mot var av samme type, men ligger i en annen landsby. Fantastisk utsikt fra toppen, slettelandskapet er stort og åpent så vi ser langt utover, slik som maurerne også gjorde. Må vi kanskje lese don Quijote etter dette?

Consuegra - den mauriske borgen høyt over slettene

En slik vindmølle var det Don Quijote slåss med

Alle veier i Spania fører til Madrid, og vi kommer oss forbi hovedstaden uten varige men, vi kjører i en svær bue utenom. Madrid ligger på ca 600 m, men vi skal høyere. På veien mot vårt overnattingssted er vi over 1200 m. Vi overnatter i Medinacela, den ligger også på ca. 1200 m, på en høyde. En fantastisk spesiell gammel landsby som vi selvsagt ikke har hørt om. Det er kaldt om natten, men ikke frost. Navnet på byen er en mix av arabisk (medina-by) og keltisk (okela-ås).

Mezquitaen i Cordoba

Cordobas Mezquita - moské - katedral: Den er et enestående byggverk som ikke ligner noe vi har sett av religiøse bygninger - og vi har sett mange!!

På 500-tallet bygde innvandrede visgotere en steinkirke på den plassen der La Mezquita står i dag. Da araberne erobret Andalucia ble Cordoba det viktigste byen.  Den enkle steinkirken ble revet og moskeen ble påbegynt i 780 under Abn al-Rahman.  Den ble utvidet flere ganger - befolkningen økte og det var behov for plass til at flere kunne delta i bønnen samtidig.  Frem mot 1000-tallet ble den påbygd til den størrelsen den har i dag - ca. 23 000 m2. Det er større enn Peterskirken i Roma og mye større enn en fotballbane.

La Mezquita - mye større enn en fotballbane

Moskéen var - og er - et enestående byggverk.  Rekke på rekke med dobbelte bueganger, porter og vegger kledd med mosaikk, dekorerte buehvelvinger....  Likevel har den et dempet og "verdig" uttrykk når du går omkring inne i den.

Men hvordan kunne det ha seg at moskeen ble bevart helt frem til idag, at den ikke ble revet under inkvisisjonen?  Dette var vi nysgjerrige på før vi besøkte den - vi hadde jo også hørt at moskéen ble brukt som katedral, og vi fikk delvis svar på det også.

Da Cordoba ble gjenerobret av de kristne var faktisk moskéen ansett som et fantastisk byggverk. De nye herskerne sørget først for å få innredet et beskjedent kapell der inne. Sener ble det katedralen bygget midt inne i moskeen - og arkitekten fikk streng ordre om å ikke gjøre noe som ødela det gamle byggverket. Da katedralen var ferdig var visstnok den daværende kongen misfornøyd med at såpass mye av den gamle moskeen var endret.

Et av de få kristne
symbolene på utsiden

Nyrestaurert del av østveggen

Inngangen fra appelsinlunden

Innvendig er det de mange buegangene med dobbeltbuer som er mest påfallende. Den islamske helligdommen Mihrab har også en viktig plass.

Mihrab viser retningen mot Mekka

Bueganger i moskéen

Da vi var i mezquitaen var katedraldelen avstengt pga forberedelser til morgenmesse, men vi fikk tatt noen bilder:

I dag synes jeg at katedraldelenen med sin barokkstil på mange måter fremstår som fremmedelement i forhold til resten av moskeen, selv om den også er svært vakker. Når du går inn i moskeen i dag føler du at du går inn i en moské og du ser katedralen for seg, innerst i bygningsmassen.  Langs flere av ytterveggene ligger det mange små kapeller i tradisjonell, katolsk sør-europeisk stil.  De er ikke så dominerende fordi moskéen er så stor.

Så hva er dette i dag?  Jo nettopp La Mezquita -moske/katedralen, både en moské og en katedral eller noe midt imellom. Utvendig ser dette ut som noe fra den arabiske verden, du må opp i høyden for å se tårnet på katedralen fra utsiden. Den er absolutt enestående, og reiser du til Andalucia MÅ du få den med deg!!!

Til Cordoba med tog fra Malaga

Vi har tidligere vært i Sevilla to ganger, og i Granada en gang, nå sto Cordoba for tur.  Vi visste at i Cordoba var det en stor moske som var beholdt og ikke revet da muslimene og jødene ble fordrevet fra Spania på 1400-tallet, og det var vel det vi visste om Cordoba.

Strekningen Malaga - Cordoba er bygd ut for høyhastighetstog.  Vi reiste med et AVANT tog, de aller raskeste kalles AVE, men det skilte bare seks minutter og var 10 EUR dyrere pr billett.  AVANT brukte1 time og 5 minutter på 163 km - det er jo ganske bra. Du kjenner ikke farten når du kjører, men du ser at det går fortere enn motorveitrafikken, og så er du plutselig fremme.  Toget startet og stoppet nøyaktig på rutetid - begge veier. Jeg kjøpte togbillettene på nettet - det så først ut som om jeg måtte printe dem ut, men så viste det seg at jeg kunne få dem tilsendt på Passbook-format og bare vise mobilen - det gikk jo kjempebra!

AVE til venstre, vårt tog AVANT til høyre.  Sevilla er endestasjon

Det første så i Cordoba var parker. Det er et stort parkbelte som ligger nord og vest for den indre byen, og så er elva Guadalquivir på sørsiden. Vi fikk inntrykk av en pen og godt planlagt by og det inntrykket ble bare styrket under besøket. Mesteparten av den indre byen er gågater, ikke bare i gamlebyen, det er også flere brede gater med alleer på begge sider som er stengt for biltrafikk. Ved elva går det en brei gate der det er flott å spasere i solskinnet. Det var noen få busser og svært få biler som gikk der, så det må ha vært regulert på en måte. Det gjør at det blir fine plasser å ha uteservering langs hele strekningen. Svært behagelig. Kom igjen Oslo!!

Vi hadde hotell i den indre byen, litt ovenfor den eldste bydelen med de trangeste gatene. Den eldste bydelen er veldig sjarmerende - full av souvenirbutikker og spisesteder med turistmenyer riktignok, men pen for det. Hele den indre by har trange gater i alle mulige vinkler.  Mange hus er godt vedlikeholdt, det er mye blomster, og så er det fullt av små og store patioer (gårdsplasser).  

Typisk gatebilde

Butikker i gamlebyen

Patioene er ofte flott dekorerte med blomster, noen ganger springvann.  Svært mange patioer er åpne mot gaten og en kan titte inn og ta bilder.  Dette er noe Cordoba er kjent for.

Privat patio

Denne patioen hører til en bar

Her er noen detaljer fra bybildet:

Calle del flores/blomstergaten

Hvor går denne trappen?

Å så flotte trappetrinn!

Noe annet som Cordoba er kjent for er at det er byen i Europa med de høyeste gjennomsnittstemperaturene om sommeren.  Da var det jo veldig bra å besøke den om vinteren.  Det var iskalde morgener og jeg måtte ha ulljakke på til frokost, men midt på dagen hadde vi over tjue. Det ble utelunsjer og innemiddager.

Cordoba er jo først og fremst byen med den enorme moskeen, men det er også mange romerske minnesmerker her, det er funnet mange mosaikker og disse søylene var en del av et tempel. Den store broen (idag en gangbro) over elva rett ved moskeen er en gammel romersk bro og bruker fremdeles de gamle fundamentene.

Den romerske broen

Det finnes også en synagoge i Cordoba, en av de tre som er igjen i Spania.  De andre to er i Toledo. Det var en stor jødisk bydel i Cordoba og antagelig flere synagoger.  Denne synagogen ble raskt tatt i bruk til andre formål etter utkastelsen av jødene så det er vel derfor den fins fremdeles. Den er i nyere tid restaurert. Like ved synagogen står en statue av Maimonides som var født i Cordoba og ble en stor tenker, filosof, rabbi og lege.

Her satt kvinnene i synagogen

Fra synagogen

Maimonides

På en tur rundt i byen kom jeg over et gårdsrom som i dag huser et flamencomuseum. Det har tidligere vært et vertshus, se det gamle bildet! Enda tidligere skal det ha vært et tilholdssted for røvere og kjeltringer, og de presenterte en grufull historie om en rikmann som en gang overnattet der.  Han ble tipset av en ung jente om at vertshuseieren ville myrde ham om natten, så han flyktet videre til Sevilla. Der fikk han med seg soldater og de dro tilbake og fant en bråte med levninger etter folk som var blitt ranet og myrdet. Vertshuseieren fikk en grusom straff.

Her er det et flamencomuseum

Og slik så det ut i gamledager

Moskeen må få sitt eget innlegg, tror jeg!

Ronda på hjemturen fra Jerez

Torbjørn har en Facebok-kontakt som opprinnelig er fra Mosjøen - Kari Grimsby - hun besøkte oss i Mo i Rana for ca. 40 år siden så jeg har også møtt henne.  Nå var hun og mannen hennes Reynir på vinterferie sammen med noen venner, i huset de har kjøpt i en landsby litt sør for Ronda, og vi avtalte å møte dem i Ronda.

Typisk bilde av Ronda med broen

Ronda er den lille byen som ligger i høyt oppe på en klippevegg i fjellene vest for Malaga.  Den var godt befestet og vanskelig å erobre pga sin beliggenhet.  I dag har dette har også gjort den til en populær turistattraksjon. Vi har vært der 2 ganger før, men det er en fin plass å kjøre innom. Byen har beholdt sin egenart selv med den store gjennomstrømningen av turister som nesten alltid bare er på dagstur.

Så langt, men ikke lenger!

Den viktigste aktiviteten på et Rondabesøk er å se på utsikten og ta bilder av utsikten.  Det hører med, og det gjorde vi også, selv om vi har gjort det før. Det er såvidt jeg våger meg helt bort til gjerdet ved klippekanten.  Men det er like fantastisk hver gang å se utover det vakre landskapet.

Ellers er det en gågate i byen med massevis av butikker og det er barer, kafeer og restauranter i fleng.  Ingen behøver å gå sultne eller tørste herfra. Hadde vi blitt til neste kveld kunne vi fått med oss en gitarkonsert. Såvidt jeg husker var jeg på et lite museum/galleri sist gang vi var her, men vi droppet museumsbesøk nå.

Det er varmt i sola, men litt kjølig i skyggen, det er nok noen grader kaldere her enn nede ved kysten.

Torbjørn ved stien som går ned langs kløften

Så var det gjensyn på Plaza Espana, og deretter gikk vi over broen til den gamle byen.  Det er denne broen som er avbildet på de fleste turistbrosjyrer fra Ronda. Torbjørn ble med på en vandring et stykke nedover langs kløften.  Stien går helt ned til bunnen av kløften, men så langt gikk de ikke. Jeg var med helt i begynnelsen til jeg syntes det ble for bratte kanter.

Vi hadde en fin formiddag her sammen med Kari, Reynir og deres reisefølge og avsluttet med en liten tapaslunsj før vi kjørte videre "hjem" til Malaga.

Gjensyn i solveggen  på Plaza Espana i Ronda

Kjøretur til Jerez de la Frontera

3 timers kjøretur fra Malaga.  Vi starter om morgenen og har god tid. GPS'en i bilen velger rute.  Det går bra på gode veier opp i fjellene vest for Malaga.  Så skal vi gjennom en liten, hvit landsby,Casarabonela, og det er ikke mulig at vi skal inn den smale veien der, nesten en krøttersti?  Jo, det er det og så går det oppover og oppover, bratt og kronglete, nesten ikke kantsteiner mot stupene, dette var litt skummelt, men det går jo bra, etter en stund er vi oppe på fjellet.  Naturen er like fantastisk flott som veien er smal så vi angrer ikke på at vi tok den turen, men det var et besynderlig rutevalg.

Men så kommer vi inn på en bedre vei, vi passerer Ronda og stopper for lunsj i en annen nydelig, hvit landsby Algodonales.  Byen har et vannverket som de er stolte av.  På torget vokser det appelsintrær foran kirken og det ligger 4-5 restauranter på rekke og rad i solen.  I februar leter vi etter plasser å sitte som har sol og le for vinden.

Appelsintrær på torget i Algodonales

Lunsj i Algodonales

Vannverket - byens stolthet

Så er vi snart fremme i Jerez der det er flamencofestival. Vi har billett til i neste kveld på Teatro Villemarta der det meste foregår, men så blir jeg overtalt av mannen på turistkontoret til å dra på en liten "Flamencoklubb" der de har show hver kveld kl. 10, det skal være veldig bra og ikke et typisk turiststed.  Så der drar vi, Torbjørn er sprek og stiller opp selv om han egentlig ikke er fullt så interessert som jeg.  Vi synes begge det er i seneste laget, men når man er i Roma......  Det blir en spesiell opplevelse. Det er bare 8 tilskuere, alle turister, mannen på turistkontoret må ha fantasert, eller kanskje han kjenner han som driver stedet?.  Showet starter litt etter kl. 22, og han som sto i døren og ordnet med billetter er den ene av de to danserne.  Vi sitter på fremste rad, alt er veldig nært og direkte.  Ingen av oss har noe grunnlag for å vurdere Flamenco, men dansen og sangen og ikke minst gitarspillet var veldig flott, det var som om energien i dansen strømmet gjennom kroppen min. Hvordan kan det ha seg at det er så få folk? Og hvordan kan de få til å gi så mye for et så lite publikum? Det ble en stor musikalsk opplevelse.

Neste kveld på teateret sitter vi på balkong, masse tilskuere, mer spektakulært med mange kostymeskift og sceneskift - men det gikk likevel ikke så mye innpå oss som kvelden før.

Jerez skal være den plassen Flamenco først ble fremført. Her er et utvalg av kjoler fra tre tilfeldige Flamencobutikker i Jerez - det finnes mange fler.

Katedralen var verdt et besøk, og så var jeg på Alcazar som en gang var en maurerborg og var en del av bymuren.  Og så ble det en bodegatur på Gonzalez - Byass, der de lager Tio Pepe sherry.

Guiden på bodegaen

12 tønner - en for hver apostel

I denne salen er det tolv sherrytønner, en for hver apostel, de har navnene stemplet på.  Den store i midten kalles Jesus.  Bodegaen dekker et stort område og det er flust med slike store saler som bl.a. brukes til selskapelighet.

Sånn går det til

Glasset står klart

Dette glasset settes frem til musene hver dag - bare ett så de ikke skal hengi seg til fyll.

Og ellers gikk vi rundt i de smale gatene i gamlebyen i Jerez, falt for de mange torgene, drakk kaffe og spiste lunsj der vi kunne finne sol.

Vi har sett appelsintrær fulle av modne appelsintrær flere steder, men hittil ikke noe sted med så mange og flotte rekker med trær som i Jerez.  Der var de i full blomst og da dufter de - sterkt!  Duften er nydelig og nesten bedøvende. Vi fant på nettet at appelsinblomst er en viktig ingrediens i parfymeindustrien, og appelsinblomstvann brukes i fransk og tyrkisk kokekunst.

Så der satt vi og koste oss blant alle appelsintrærne og hadde det riktig sommerlig og deilig.  Vi kan anbefale Jerez til alle som reiser til Costa del Sol.  Ikke så spektakulært som Sevilla og Granada, men med en veldig behagelig, avslappet stemning.

På bytur til Malaga sentrum

Parque de la Alameda, sett fra sentrum

Vi tar oss flere byturer inn  til sentrum.  Veien inn går langs strandpromenaden, langs kystveien der også bussene går.  (Ikke langs motorveien, da, for den går i en stor bue langt over byen).

Det er fine strender nedenfor veien på hele strekningen med strandbarer og stasjoner for utleie av solstoler osv.  En del av dette er stengt nå, noen få er åpne.

Når vi kommer helt  inn i byen går veien først forbi en lang, nydelig park på venstre side, Parque de la Alameda, og når vi spaserer er det fint å gå i sikk-sakk gjennom parken med alle fontenene, statuene og en masse palmer og trær, mange eksotiske.


På høyre side langs fjellsiden ligger borgen Alcazaba og litt høyere ruinene av Gibralfaro.  Det er et flott syn fra byen.  Jeg har vært inne i Alcazaba en gang før.  Det var bra, men kan ikke helt måle seg med Alcazar i Sevilla, for dem som har sett det.  Så jeg har ikke behov for å gjøre det på nytt, og Torbjørn er lite interessert i å besøke borger innvendig.  Men jeg tror vi må ta turen opp på Gibralfaro en gang for å få med utsikten.

Utsikt fra Gibralfaro-ruinene

Malagas borg heter Alcazaba

På sjøsiden av parken ligger havnen.  Her kan en ofte se cruiseskip som legger til litt lenger ute.

Noen ganger kan en også se fergen som går fra Malaga til Melilla i Nord-Afrika. (Melilla er en liten spansk bosetning omkranset av Marokko).  

Det er som regel masse folk her, både lokale og turister, det er her familiene går når de er i sentrum, spesielt når det er sol.  På den ene siden av havnen ligger det en lang rekke barer, uterestauranter og en ny avlegger av Pompidou-museet.  Der har jeg ikke vært ennå.

"Pergolaen" på bildet er spektakulær men gir ikke så mye skygge som det kan se ut som, jeg vet det, jeg har prøvd å gjemme meg for solen der!






Når vi har gått forbi parken ser vi den gamle byen opp til høyre.  Nærmest er Calle Larios, parade- og shoppinggate med motebutikker, skobutikker, gullsmedutsalg og gatemusikanter.  I enden av den ligger Plaza de la Constitucion som med med kafeer og barer.  Mye av bygningene her dette er fine, gamle hus som er godt vedlikehold og oppusset.  Det er flere andre plazaer og torg i gamlebyen.  Selvsagt er det også en flott katedral her.  Men det er mange andre kirker, du runder et hjørne og så ser du plutselig et lite kirketårn eller noen helgenbilder på veggen.

En av kirkene i sentrum

Liten dekorasjon på veggen

Dette nydelige portrommet var låst

Lenger innover er det et mylder av trangere gater med og uten biltrafikk.  Her synes jeg det er koselig å rusle omkring, vindus-shoppe i alle de rare butikkene, ta en kopp kaffe på en liten kafe. Her er det små gallerier, butikker med flamencodrakter, brukthandlere, antikvariater, ost, delikatesse, godteri, små klesbutikker for store og små med klær du i alle fall ikke får hjemme.  Jo lenger vekk fra Calle Larios, jo bedre er det.

Gamlebyen er mye større enn jeg var klar over, i går var jeg på en konsert i Teatro Cervantes, det lå nesten 1 km fra hovedgaten, men likevel midt i mylderet av smågater, og et yrende liv ute på restauranter og barer selv nå i februar.

Matbasaren

I gamlebyen ligger også matbasaren.  Den er åpen hver dag fra tidlig til kl 1400.  Den er ikke fullt så stor som matmarkedet i Budapest, Eva, men det er utelukkende mat det går i, ikke så mye om en souvenir eller et postkort sniker seg inn her.

FISKEDISKENE er et syn for seg selv! Enorme reker, normale reker, blekksprut i alle mulige utgaver, og mange slags fisker, fra kjempestore tunfisk til bittesmå sardiner, alt ser helt friskt ut.

Frukt og grønnsaker er det også naturligvis, men der er utvalget så stort på Supersol i nabolaget at det rekker til det meste.