Ronda på hjemturen fra Jerez

Torbjørn har en Facebok-kontakt som opprinnelig er fra Mosjøen - Kari Grimsby - hun besøkte oss i Mo i Rana for ca. 40 år siden så jeg har også møtt henne.  Nå var hun og mannen hennes Reynir på vinterferie sammen med noen venner, i huset de har kjøpt i en landsby litt sør for Ronda, og vi avtalte å møte dem i Ronda.

Typisk bilde av Ronda med broen

Ronda er den lille byen som ligger i høyt oppe på en klippevegg i fjellene vest for Malaga.  Den var godt befestet og vanskelig å erobre pga sin beliggenhet.  I dag har dette har også gjort den til en populær turistattraksjon. Vi har vært der 2 ganger før, men det er en fin plass å kjøre innom. Byen har beholdt sin egenart selv med den store gjennomstrømningen av turister som nesten alltid bare er på dagstur.

Så langt, men ikke lenger!

Den viktigste aktiviteten på et Rondabesøk er å se på utsikten og ta bilder av utsikten.  Det hører med, og det gjorde vi også, selv om vi har gjort det før. Det er såvidt jeg våger meg helt bort til gjerdet ved klippekanten.  Men det er like fantastisk hver gang å se utover det vakre landskapet.

Ellers er det en gågate i byen med massevis av butikker og det er barer, kafeer og restauranter i fleng.  Ingen behøver å gå sultne eller tørste herfra. Hadde vi blitt til neste kveld kunne vi fått med oss en gitarkonsert. Såvidt jeg husker var jeg på et lite museum/galleri sist gang vi var her, men vi droppet museumsbesøk nå.

Det er varmt i sola, men litt kjølig i skyggen, det er nok noen grader kaldere her enn nede ved kysten.

Torbjørn ved stien som går ned langs kløften

Så var det gjensyn på Plaza Espana, og deretter gikk vi over broen til den gamle byen.  Det er denne broen som er avbildet på de fleste turistbrosjyrer fra Ronda. Torbjørn ble med på en vandring et stykke nedover langs kløften.  Stien går helt ned til bunnen av kløften, men så langt gikk de ikke. Jeg var med helt i begynnelsen til jeg syntes det ble for bratte kanter.

Vi hadde en fin formiddag her sammen med Kari, Reynir og deres reisefølge og avsluttet med en liten tapaslunsj før vi kjørte videre "hjem" til Malaga.

Gjensyn i solveggen  på Plaza Espana i Ronda

Kjøretur til Jerez de la Frontera

3 timers kjøretur fra Malaga.  Vi starter om morgenen og har god tid. GPS'en i bilen velger rute.  Det går bra på gode veier opp i fjellene vest for Malaga.  Så skal vi gjennom en liten, hvit landsby,Casarabonela, og det er ikke mulig at vi skal inn den smale veien der, nesten en krøttersti?  Jo, det er det og så går det oppover og oppover, bratt og kronglete, nesten ikke kantsteiner mot stupene, dette var litt skummelt, men det går jo bra, etter en stund er vi oppe på fjellet.  Naturen er like fantastisk flott som veien er smal så vi angrer ikke på at vi tok den turen, men det var et besynderlig rutevalg.

Men så kommer vi inn på en bedre vei, vi passerer Ronda og stopper for lunsj i en annen nydelig, hvit landsby Algodonales.  Byen har et vannverket som de er stolte av.  På torget vokser det appelsintrær foran kirken og det ligger 4-5 restauranter på rekke og rad i solen.  I februar leter vi etter plasser å sitte som har sol og le for vinden.

Appelsintrær på torget i Algodonales

Lunsj i Algodonales

Vannverket - byens stolthet

Så er vi snart fremme i Jerez der det er flamencofestival. Vi har billett til i neste kveld på Teatro Villemarta der det meste foregår, men så blir jeg overtalt av mannen på turistkontoret til å dra på en liten "Flamencoklubb" der de har show hver kveld kl. 10, det skal være veldig bra og ikke et typisk turiststed.  Så der drar vi, Torbjørn er sprek og stiller opp selv om han egentlig ikke er fullt så interessert som jeg.  Vi synes begge det er i seneste laget, men når man er i Roma......  Det blir en spesiell opplevelse. Det er bare 8 tilskuere, alle turister, mannen på turistkontoret må ha fantasert, eller kanskje han kjenner han som driver stedet?.  Showet starter litt etter kl. 22, og han som sto i døren og ordnet med billetter er den ene av de to danserne.  Vi sitter på fremste rad, alt er veldig nært og direkte.  Ingen av oss har noe grunnlag for å vurdere Flamenco, men dansen og sangen og ikke minst gitarspillet var veldig flott, det var som om energien i dansen strømmet gjennom kroppen min. Hvordan kan det ha seg at det er så få folk? Og hvordan kan de få til å gi så mye for et så lite publikum? Det ble en stor musikalsk opplevelse.

Neste kveld på teateret sitter vi på balkong, masse tilskuere, mer spektakulært med mange kostymeskift og sceneskift - men det gikk likevel ikke så mye innpå oss som kvelden før.

Jerez skal være den plassen Flamenco først ble fremført. Her er et utvalg av kjoler fra tre tilfeldige Flamencobutikker i Jerez - det finnes mange fler.

Katedralen var verdt et besøk, og så var jeg på Alcazar som en gang var en maurerborg og var en del av bymuren.  Og så ble det en bodegatur på Gonzalez - Byass, der de lager Tio Pepe sherry.

Guiden på bodegaen

12 tønner - en for hver apostel

I denne salen er det tolv sherrytønner, en for hver apostel, de har navnene stemplet på.  Den store i midten kalles Jesus.  Bodegaen dekker et stort område og det er flust med slike store saler som bl.a. brukes til selskapelighet.

Sånn går det til

Glasset står klart

Dette glasset settes frem til musene hver dag - bare ett så de ikke skal hengi seg til fyll.

Og ellers gikk vi rundt i de smale gatene i gamlebyen i Jerez, falt for de mange torgene, drakk kaffe og spiste lunsj der vi kunne finne sol.

Vi har sett appelsintrær fulle av modne appelsintrær flere steder, men hittil ikke noe sted med så mange og flotte rekker med trær som i Jerez.  Der var de i full blomst og da dufter de - sterkt!  Duften er nydelig og nesten bedøvende. Vi fant på nettet at appelsinblomst er en viktig ingrediens i parfymeindustrien, og appelsinblomstvann brukes i fransk og tyrkisk kokekunst.

Så der satt vi og koste oss blant alle appelsintrærne og hadde det riktig sommerlig og deilig.  Vi kan anbefale Jerez til alle som reiser til Costa del Sol.  Ikke så spektakulært som Sevilla og Granada, men med en veldig behagelig, avslappet stemning.

På bytur til Malaga sentrum

Parque de la Alameda, sett fra sentrum

Vi tar oss flere byturer inn  til sentrum.  Veien inn går langs strandpromenaden, langs kystveien der også bussene går.  (Ikke langs motorveien, da, for den går i en stor bue langt over byen).

Det er fine strender nedenfor veien på hele strekningen med strandbarer og stasjoner for utleie av solstoler osv.  En del av dette er stengt nå, noen få er åpne.

Når vi kommer helt  inn i byen går veien først forbi en lang, nydelig park på venstre side, Parque de la Alameda, og når vi spaserer er det fint å gå i sikk-sakk gjennom parken med alle fontenene, statuene og en masse palmer og trær, mange eksotiske.


På høyre side langs fjellsiden ligger borgen Alcazaba og litt høyere ruinene av Gibralfaro.  Det er et flott syn fra byen.  Jeg har vært inne i Alcazaba en gang før.  Det var bra, men kan ikke helt måle seg med Alcazar i Sevilla, for dem som har sett det.  Så jeg har ikke behov for å gjøre det på nytt, og Torbjørn er lite interessert i å besøke borger innvendig.  Men jeg tror vi må ta turen opp på Gibralfaro en gang for å få med utsikten.

Utsikt fra Gibralfaro-ruinene

Malagas borg heter Alcazaba

På sjøsiden av parken ligger havnen.  Her kan en ofte se cruiseskip som legger til litt lenger ute.

Noen ganger kan en også se fergen som går fra Malaga til Melilla i Nord-Afrika. (Melilla er en liten spansk bosetning omkranset av Marokko).  

Det er som regel masse folk her, både lokale og turister, det er her familiene går når de er i sentrum, spesielt når det er sol.  På den ene siden av havnen ligger det en lang rekke barer, uterestauranter og en ny avlegger av Pompidou-museet.  Der har jeg ikke vært ennå.

"Pergolaen" på bildet er spektakulær men gir ikke så mye skygge som det kan se ut som, jeg vet det, jeg har prøvd å gjemme meg for solen der!






Når vi har gått forbi parken ser vi den gamle byen opp til høyre.  Nærmest er Calle Larios, parade- og shoppinggate med motebutikker, skobutikker, gullsmedutsalg og gatemusikanter.  I enden av den ligger Plaza de la Constitucion som med med kafeer og barer.  Mye av bygningene her dette er fine, gamle hus som er godt vedlikehold og oppusset.  Det er flere andre plazaer og torg i gamlebyen.  Selvsagt er det også en flott katedral her.  Men det er mange andre kirker, du runder et hjørne og så ser du plutselig et lite kirketårn eller noen helgenbilder på veggen.

En av kirkene i sentrum

Liten dekorasjon på veggen

Dette nydelige portrommet var låst

Lenger innover er det et mylder av trangere gater med og uten biltrafikk.  Her synes jeg det er koselig å rusle omkring, vindus-shoppe i alle de rare butikkene, ta en kopp kaffe på en liten kafe. Her er det små gallerier, butikker med flamencodrakter, brukthandlere, antikvariater, ost, delikatesse, godteri, små klesbutikker for store og små med klær du i alle fall ikke får hjemme.  Jo lenger vekk fra Calle Larios, jo bedre er det.

Gamlebyen er mye større enn jeg var klar over, i går var jeg på en konsert i Teatro Cervantes, det lå nesten 1 km fra hovedgaten, men likevel midt i mylderet av smågater, og et yrende liv ute på restauranter og barer selv nå i februar.

Matbasaren

I gamlebyen ligger også matbasaren.  Den er åpen hver dag fra tidlig til kl 1400.  Den er ikke fullt så stor som matmarkedet i Budapest, Eva, men det er utelukkende mat det går i, ikke så mye om en souvenir eller et postkort sniker seg inn her.

FISKEDISKENE er et syn for seg selv! Enorme reker, normale reker, blekksprut i alle mulige utgaver, og mange slags fisker, fra kjempestore tunfisk til bittesmå sardiner, alt ser helt friskt ut.

Frukt og grønnsaker er det også naturligvis, men der er utvalget så stort på Supersol i nabolaget at det rekker til det meste.

Nerjatur og insektbitt

Tirsdag 16. februar var den kaldeste dagen hittil.  Sol, men kjølig og kraftig vind.  Da kjørte vi til Nerja der vi var i Torbjørn sin 60-årsdag.  Det var en fin kjøretur og det var ørlite grann varmere i Nerja.  Vi fant oss til og med en ganske lun plass ute på en restaurant like ved Balcon de Europa med flott utsikt der vi hadde lunsj.  Nerja er også et område som vi diskuterer mht. eventuelt kjøp av leilighet, så det var greit å "føle på stemningen" en vinterdag i februar.  Det var uventet mye turister der, vi hørte mye skandinavisk i gatene, men stemningen var ganske så avslappet likevel.

Gate i det gamle Frigiliana

Fra turen til Otivar i september 2012

Vi tok også en bitteliten avstikker til Frigiliana, en av de hvite landsbyene i fjellområdene ved kysten. Det var en nydelig landsby med fantastisk utsikt. Ved nærmere ettersyn så det ut som en god del av husene var nokså nye, men bygget i tradisjonell stil.  Det var pent gjort, og den opprinnelige gamle hvite landsbyen er fortsatt vakker.  Likevel blir litt av sjarmen borte og de gamle gatene har litt for mye preg av turistgater.  Det var ganske forskjellig fra den lille landsbyen Otivar der Torbjørn og jeg kjørte på tur med Gunhild og Noah da vi var i Nerja forrige gang.

Nok om det.  Vi hadde begge to kjent litt kløe og sett noen utslett, men da vi kom tilbake til Malaga fant vi ut at vi begge to var blitt verre.  Røde, opphovnede utslett som klødde infernalsk.  Vi hadde ikke sett noe særlig med mygg.  Sengetøyet var ikke nytt (vi har tidligere opplevd utslett av sengetøy som er lagt på uten å ha vært vasket).  .Vi gikk først til apoteket der de mente det var insektbitt og anbefalte antihistaminsalve. Vi var innom tanken på både veggedyr og fuglelopper - og i tillegg var jeg noe solbrent i halsen og det kunne godt være soleksem.

Har Ågot konvertert til islam
eller leker hun filmstjerne
 fra 50-tallet?

Grundig vask av sengetøyet
 - for sikkerhets skyld

Morgenen etter vasket vi alt sengetøyet, og vi ristet dyner, puter og sjekket madrassene. Det var mye styr med å få til et 60 graders program på vaskemaskinen.  Vi kjørte alt gjennom 3 ganger før vi fant ut av det. Denne dagen var et bunnpunkt for meg, Torbjørn var vel også litt skeptisk.  Kanskje hele ferien ble ødelagt, i alle fall hvis det var veggedyr her. Jeg må innrømme at jeg fikk et lite anstrøk av panikk. Etterhvert har den verste kløen gitt seg, og vi har vel funnet ut av veggedyr er usannsynlig.  Vi har sett noen slags mygg streife omkring, og vi har slått oss til ro med at det kommer få bitt men at vi reagerer kraftig på de som kommer.  Vi tror vi er over det verste, smører oss og har utstyrt oss med myggspray.

Men jeg prøver å beskytte meg mot soleksem - Audrey Hepburn, Liz Taylor og Brigitt Bardot brukte da slike tørkler på 50-tallet?  eller er det hijab?  Torbjørn er litt usikker....

Dagligliv i Casa Esperanza

Casa Esperanza er navnet på huset vi bor i.  Det er fire leiligheter her, de to i underetasjen har to soverom og en stor veranda, ovenpå har de tre soverom og en liten balkong.  I en av leilighetene er det stille, tre engelsk/amerikanske damer leier en annen for tre uker og Joaquin er fastboende og har den andre "store" leiligheten, vi tror han har familie.

Vi har fantastisk utsikt mot havet, både fra stuen og ikke minst fra den store verandaen.  Det er like flott til alle døgnet tider, i sol og også i regn.

Fin utsikt

Fager kveldssol

I solkroken

Vi oppholder oss mye på verandaen, på det varmeste kan vi sitte ute til ca.19:00, da blir det for mørkt til å lese. Og leser gjør vi.  Det er deilig å lese så mye en vil uten at en føler en skulle ha gjort noe annet.  Både Torbjørn og jeg har pløyd gjennom flere tjukke bøker.

Vi har morgensol og solen forsvinner ca. 16:00.  Vi er godt beskyttet mot vind fra vest og nord som det har vært en del av.  Det er et lite hjørne utenfor inngangsdøren der ikke et vindpust slipper inn (der Torbjørn sitter på bildet), det har vært fint å ha de kjøligste dagene.

Stuen er omtrent så stor som det vi ser her

Gassovnen varmer godt

Leiligheten er nokså liten, men stor nok for oss.  Det er en lite stue med sofa og spisebord og ikke stort mer gulvplass enn det som vises på bildet.  Det kan være kaldt om kveldene og enkelte morgener.

Stekeovn øverst

Hybelkjøkken

Kjøkkenet er lite og svært enkelt.  I den bittelille stekeovnen har jeg bakt brød.  Første gang ble det bare stekt under så jeg måtte snu det, for bryterne er så slitte at det går ikke an å lese når det er både over- og undervarme og når det er bare undervarme.  Neste gang tror jeg det ble rett.  Jeg baker bare fordi jeg har lyst, det er godt brød å få kjøpt, ikke bare loff.  Brødet på bildet er fra nærbutikken.

Godt brød

Det tar 5 minutter å gå til Cerrado de Calderon, det er en liten plass med supermarked, frisør, apotek, noen andre butikker og et par spisesteder.  Eller vi kan gå ned en ganske bratt bakke til hovedgaten med litt flere butikker, strandområde og buss til byen.

God plass på stranden

Bussen koster 13 kr, mindre med klippekort, og går hele tiden. Det er også en buss som går til Cerrado de Calderon, den går hver halvtime og er grei å ta hjem fra byen så slipper vi bakken.  Det tar 5 minutter å gå ned, og 10 å gå opp!

Vi har gått inn til Malaga sentrum et par ganger. Det tar ca. 50 minutter og vi går langs strandpromenaden. Det er en fin tur, selv om det er endel trafikk langs veien.  Jeg tok et stemningsbilde fra en av strendene langs veien, flott, men ikke overbefolket på denne tiden!



I den andre retningen ligger El Palo, det er en typisk småby langs stranden.  Mange butikker, banker, et frukt-og grønnsaksmarked osv.  På denne tiden er det mest spanjoler å se.  Langs stranden er det noen turister, nesten alle på vår alder eller eldre.

Vi har klart å koble opp PC'en mot Norge slik at vi kan se NRK på nett-TV.  Det blir som regel Dagsrevyen og så fikk vi jo med avslutningen på Krig og Fred.  Den har vi fulgt med på, og syntes det var en god innspilling.  Jeg har også sett på Mammon og på den islandske serien, Innesperret.  Det er god Internett-dekning og det er greit å kunne se litt på TV av og til.  Vi spiser ute noen kvelder, som regel når vi er på farten fra før.  Men det er ikke helt enkelt for spanjolene spiser helst etter 20:00.  I går spiste vi på en liten Thai-sjappe i lokalområdet, det er en take-away så den er alltid åpen.

Vi var på en gitarkonsert forrige lørdag.  Konserten var veldig fin, en nokså ung dame som spilte klassisk, for det meste spanske stykker.  Det var ikke helt lett å finne frem - dette var et arrangement som ikke var myntet på turister, all informasjon på nettet var på spansk, og uklart hvordan en fikk tak i billetter.  Men det er jo det som er gøy - i alle fall når det går bra.
 

En uke er gått - og vel så det!

Nå har vi bodd i Casa Esperanza i 10 dager. Begge to har lest flere tjukke bøker, Torbjørn er knallbrun og Ågot har soleksem. Så ble det litt bilder og små minner som jeg syntes det kunne være greit å samle i en blogg, for familie og venner, men kanskje mest for oss selv. Nå får jeg samle litt opp fra tiden som har gått, så får vi senere lage innlegg etterhvert som tiden går.

I dag skriver jeg bare litt om kjøreturen til Malaga.

Vi hadde bestilt ferge til Hirtshals og lagt om til sommerdekk, men så fikk vi kalde føtter pga varslet storm, så vi la ut på kjøreturen rundt Sverige.  Senere kansellerte Fjordline turen - heldig for oss!  Det var litt slapset rundt Sørlandet, og i Sverige var det nattefrost men tørt, så veien var heldigvis bar der. Litt skummelt, men det gikk tross alt greit med sommerdekk.

Vi overnattet i et slags vandrerhjem ved Uddevalla. Så kjørte vi sørover og over BROEN for første gang, der lå der ingen lik, og vi så ikke noe til Saga. Vi feide gjennom Danmark på tvers, og fant et Gasthaus på Lünenburger Heide etter å ha stått i kø 45 min. gjennom Hamburg. Etterpå fikk vi vite at vi var heldige som mom så raskt gjennom byen! Gasthaus'et lå i et slags skogholt der det var flust av hoteller (men nesten ingen åpne), nokså nær motorveien.  Det så ut til å være et feriested sånn midt i ingenmannsland.  

Den veldig hyggelige vertinnen tok dette bildet av oss.

Neste overnatting passet det å ta hos Harald som har både hjerterom og husrom. Dagen etter kjørte vi inn i Frankrike, mot Rhonedalen. Vi overnattet i en liten by som het Valence og spiste gourmet-mat på en bistro i den lille gamlebyen der. Iskald vind! Fulgte Rhonedalen videre utenom motorveien ned til Orange i Provence. Rhonedalen er ikke smellvakker, men det var litt greit å ha en strekning der vi tok det rolig gjennom landsbyene.  Så gikk veien vestover på motorveien.

Nær grensen til Spania tok vi av på en liten, svært kronglete kystvei som passerte grensen, N260 på bildet.  Flaks at vi ikke har anlegg for bilsyke!!  Her lå det mange idylliske små landsbyer ved sjøen, fantastisk natur.  Vi endte opp i en kystby langs playa'ene nord for Barcelona. Overnattet i et hotell som holdt ganske bra standard men som var invadert av en svær gruppe eldre spanjoler som så ut som de når som helst kunne bryte ut i fugledansen.  Billigste natt på veien - 35 euro.

Spania er kjempestortstort, og vi måtte ha en til natt langs veien.  Det ble litt sør for Almeria.  Det var langt mellom overnattingsstedene - veeldig lavsesong.  Fremdeles var temperaturene i laveste laget, iskaldt om kvelden og knapt 13 om dagen.

Så fulgte vi hovedveien inne i landet, via Granada, til Malaga.  Etterhvert steg temperaturen og når vi nærmet oss Malaga var den oppe i 17, og i det området har den stort sett holdt seg - pluss/minus.

Jeg skriver litt om livet som pensjonist i Malaga i morgen - da skal det regne.