Dagligliv i Casa Esperanza

Casa Esperanza er navnet på huset vi bor i.  Det er fire leiligheter her, de to i underetasjen har to soverom og en stor veranda, ovenpå har de tre soverom og en liten balkong.  I en av leilighetene er det stille, tre engelsk/amerikanske damer leier en annen for tre uker og Joaquin er fastboende og har den andre "store" leiligheten, vi tror han har familie.

Vi har fantastisk utsikt mot havet, både fra stuen og ikke minst fra den store verandaen.  Det er like flott til alle døgnet tider, i sol og også i regn.

Fin utsikt

Fager kveldssol

I solkroken

Vi oppholder oss mye på verandaen, på det varmeste kan vi sitte ute til ca.19:00, da blir det for mørkt til å lese. Og leser gjør vi.  Det er deilig å lese så mye en vil uten at en føler en skulle ha gjort noe annet.  Både Torbjørn og jeg har pløyd gjennom flere tjukke bøker.

Vi har morgensol og solen forsvinner ca. 16:00.  Vi er godt beskyttet mot vind fra vest og nord som det har vært en del av.  Det er et lite hjørne utenfor inngangsdøren der ikke et vindpust slipper inn (der Torbjørn sitter på bildet), det har vært fint å ha de kjøligste dagene.

Stuen er omtrent så stor som det vi ser her

Gassovnen varmer godt

Leiligheten er nokså liten, men stor nok for oss.  Det er en lite stue med sofa og spisebord og ikke stort mer gulvplass enn det som vises på bildet.  Det kan være kaldt om kveldene og enkelte morgener.

Stekeovn øverst

Hybelkjøkken

Kjøkkenet er lite og svært enkelt.  I den bittelille stekeovnen har jeg bakt brød.  Første gang ble det bare stekt under så jeg måtte snu det, for bryterne er så slitte at det går ikke an å lese når det er både over- og undervarme og når det er bare undervarme.  Neste gang tror jeg det ble rett.  Jeg baker bare fordi jeg har lyst, det er godt brød å få kjøpt, ikke bare loff.  Brødet på bildet er fra nærbutikken.

Godt brød

Det tar 5 minutter å gå til Cerrado de Calderon, det er en liten plass med supermarked, frisør, apotek, noen andre butikker og et par spisesteder.  Eller vi kan gå ned en ganske bratt bakke til hovedgaten med litt flere butikker, strandområde og buss til byen.

God plass på stranden

Bussen koster 13 kr, mindre med klippekort, og går hele tiden. Det er også en buss som går til Cerrado de Calderon, den går hver halvtime og er grei å ta hjem fra byen så slipper vi bakken.  Det tar 5 minutter å gå ned, og 10 å gå opp!

Vi har gått inn til Malaga sentrum et par ganger. Det tar ca. 50 minutter og vi går langs strandpromenaden. Det er en fin tur, selv om det er endel trafikk langs veien.  Jeg tok et stemningsbilde fra en av strendene langs veien, flott, men ikke overbefolket på denne tiden!



I den andre retningen ligger El Palo, det er en typisk småby langs stranden.  Mange butikker, banker, et frukt-og grønnsaksmarked osv.  På denne tiden er det mest spanjoler å se.  Langs stranden er det noen turister, nesten alle på vår alder eller eldre.

Vi har klart å koble opp PC'en mot Norge slik at vi kan se NRK på nett-TV.  Det blir som regel Dagsrevyen og så fikk vi jo med avslutningen på Krig og Fred.  Den har vi fulgt med på, og syntes det var en god innspilling.  Jeg har også sett på Mammon og på den islandske serien, Innesperret.  Det er god Internett-dekning og det er greit å kunne se litt på TV av og til.  Vi spiser ute noen kvelder, som regel når vi er på farten fra før.  Men det er ikke helt enkelt for spanjolene spiser helst etter 20:00.  I går spiste vi på en liten Thai-sjappe i lokalområdet, det er en take-away så den er alltid åpen.

Vi var på en gitarkonsert forrige lørdag.  Konserten var veldig fin, en nokså ung dame som spilte klassisk, for det meste spanske stykker.  Det var ikke helt lett å finne frem - dette var et arrangement som ikke var myntet på turister, all informasjon på nettet var på spansk, og uklart hvordan en fikk tak i billetter.  Men det er jo det som er gøy - i alle fall når det går bra.