Kjøretur til Jerez de la Frontera

3 timers kjøretur fra Malaga.  Vi starter om morgenen og har god tid. GPS'en i bilen velger rute.  Det går bra på gode veier opp i fjellene vest for Malaga.  Så skal vi gjennom en liten, hvit landsby,Casarabonela, og det er ikke mulig at vi skal inn den smale veien der, nesten en krøttersti?  Jo, det er det og så går det oppover og oppover, bratt og kronglete, nesten ikke kantsteiner mot stupene, dette var litt skummelt, men det går jo bra, etter en stund er vi oppe på fjellet.  Naturen er like fantastisk flott som veien er smal så vi angrer ikke på at vi tok den turen, men det var et besynderlig rutevalg.

Men så kommer vi inn på en bedre vei, vi passerer Ronda og stopper for lunsj i en annen nydelig, hvit landsby Algodonales.  Byen har et vannverket som de er stolte av.  På torget vokser det appelsintrær foran kirken og det ligger 4-5 restauranter på rekke og rad i solen.  I februar leter vi etter plasser å sitte som har sol og le for vinden.

Appelsintrær på torget i Algodonales

Lunsj i Algodonales

Vannverket - byens stolthet

Så er vi snart fremme i Jerez der det er flamencofestival. Vi har billett til i neste kveld på Teatro Villemarta der det meste foregår, men så blir jeg overtalt av mannen på turistkontoret til å dra på en liten "Flamencoklubb" der de har show hver kveld kl. 10, det skal være veldig bra og ikke et typisk turiststed.  Så der drar vi, Torbjørn er sprek og stiller opp selv om han egentlig ikke er fullt så interessert som jeg.  Vi synes begge det er i seneste laget, men når man er i Roma......  Det blir en spesiell opplevelse. Det er bare 8 tilskuere, alle turister, mannen på turistkontoret må ha fantasert, eller kanskje han kjenner han som driver stedet?.  Showet starter litt etter kl. 22, og han som sto i døren og ordnet med billetter er den ene av de to danserne.  Vi sitter på fremste rad, alt er veldig nært og direkte.  Ingen av oss har noe grunnlag for å vurdere Flamenco, men dansen og sangen og ikke minst gitarspillet var veldig flott, det var som om energien i dansen strømmet gjennom kroppen min. Hvordan kan det ha seg at det er så få folk? Og hvordan kan de få til å gi så mye for et så lite publikum? Det ble en stor musikalsk opplevelse.

Neste kveld på teateret sitter vi på balkong, masse tilskuere, mer spektakulært med mange kostymeskift og sceneskift - men det gikk likevel ikke så mye innpå oss som kvelden før.

Jerez skal være den plassen Flamenco først ble fremført. Her er et utvalg av kjoler fra tre tilfeldige Flamencobutikker i Jerez - det finnes mange fler.

Katedralen var verdt et besøk, og så var jeg på Alcazar som en gang var en maurerborg og var en del av bymuren.  Og så ble det en bodegatur på Gonzalez - Byass, der de lager Tio Pepe sherry.

Guiden på bodegaen

12 tønner - en for hver apostel

I denne salen er det tolv sherrytønner, en for hver apostel, de har navnene stemplet på.  Den store i midten kalles Jesus.  Bodegaen dekker et stort område og det er flust med slike store saler som bl.a. brukes til selskapelighet.

Sånn går det til

Glasset står klart

Dette glasset settes frem til musene hver dag - bare ett så de ikke skal hengi seg til fyll.

Og ellers gikk vi rundt i de smale gatene i gamlebyen i Jerez, falt for de mange torgene, drakk kaffe og spiste lunsj der vi kunne finne sol.

Vi har sett appelsintrær fulle av modne appelsintrær flere steder, men hittil ikke noe sted med så mange og flotte rekker med trær som i Jerez.  Der var de i full blomst og da dufter de - sterkt!  Duften er nydelig og nesten bedøvende. Vi fant på nettet at appelsinblomst er en viktig ingrediens i parfymeindustrien, og appelsinblomstvann brukes i fransk og tyrkisk kokekunst.

Så der satt vi og koste oss blant alle appelsintrærne og hadde det riktig sommerlig og deilig.  Vi kan anbefale Jerez til alle som reiser til Costa del Sol.  Ikke så spektakulært som Sevilla og Granada, men med en veldig behagelig, avslappet stemning.